Elevbedriftens rolle i montessoriungdomsskolen.

“The child’s conquest of independence are the basic steps in what is called his “natural development”. In other words, if we observe natural development with sufficient care, we see that it can be defined as the gaining of successive levels of independence.”

(Montessori, The Absorbent Mind, 2007, p. 76)

Selvstendighet er noe barna streber mot på alle utviklingstrinn. Det første skrittet er motorisk selvstendighet, å lære å sitte, gripe, stå, gå og senere snakke. Senere kommer moralsk og mental selvstendighet i det andre utviklingstrinnet. På det tredje utviklingstrinnet er det sosial selvstendighet og økonomisk selvstendighet som er de viktigste. Veien mot sosial selvstendighet tar nå en annen form enn tidligere. For ungdommene handler det om behovet for å være en del av samfunnet og å oppnå økonomisk selvstendighet. Denne konstante streben etter selvstendighet er både et behov og en drivkraft, og den røde tråden gjennom årene på en montessoriungdomsskole er utviklingen mot sosial og økonomisk selvstendighet.

“Independence, in the case of the adolescents, has to be acquired on a different plane, for theirs is the economic independence in the field of society.”

(Montessori, From Childhood to Adolescence, 2014, p. 63)

Hvordan kan en skole legge til rette for at ungdommene kan bli selvstendige? Svaret fra Montessori er arbeid. Den ideelle situasjonen for elevene ville ifølge Montessori vært på et internat på en gård. Det er det mange grunner til (bl.a. muligheten for produksjon og salg), men et av de viktigste poengene med det var alt arbeidet som finnes på en gård til enhver tid. Ekte, praktisk arbeid som gir elevene verdifull erfaring med å yte. Når vi sier ekte arbeid så betyr det at arbeidet ikke skal være konstruert og kunstig. Det skal være arbeid som uansett måtte blitt gjort - voksne oppgaver som trenger at noen tar seg av dem. Vedlikeholde, ivareta dyr, så, høste, utvikle, selge, osv. Det handler altså ikke bare om at elevene skal være i gang med et eller annet - de skal være i gang med noe som er meningsfylt, og som har en reell betydning for samfunnet de er en del av.

I vårt moderne og urbane samfunn har vi andre løsninger enn gårdsdrift for å oppfylle behovet for ekte arbeid og sosial og økonomisk selvstendighet. Faget arbeid har i læreplanen et timeomfang på 627 timer, og når en tenker på at faget norsk har 398 timer og matte 313 så kan en ut ifra dette forstå hvor stor betydningen av arbeid er på en montessoriungdomsskole (timer er oppgitt samlet for ungdomstrinnet). Å lage lunsj til gruppen, holde områdene vi disponerer i den skjønneste orden, besøk på og samarbeid med næringslivet og institusjoner i lokalmiljøet og entreprenørskap gjennom elevbedrifter er eksempler på hva faget arbeid innebærer.

For å erfare hva det innebærer å håndtere penger og bevege seg i næringslivet er det viktig at elevene også får gjøre arbeid som lønner seg -bokstavelig talt lønner seg i form av inntekter. Ikke for at klassen skal tjene seg rike eller konkurrere med andre om hvem som har fått inn mest i kroner og øre, men for at de skal erfare hvordan det kjennes å ha betalt arbeid. Det er prosessen som er det viktige, å lære om markedsanalyse, utvikling av ideer, økonomi, budsjett, arbeidsfordeling, samarbeid, markedsføring osv.

“Gjennom ulike typer arbeid avdekkes og dekkes ungdommens behov for å forstå både seg selv og samfunnets oppbygging.” 

Læreplan for Montessoriskolen s. 189

Om elevene starter en bedrift som ender opp med å gå skikkelig dårlig, kanskje de taper penger de har investert og slett ikke får noen kunder - så er det også en suksess. Den erfaringen er vel så verdifull. Når vi vet at over halvparten av alle nystartede bedrifter ikke overlever det første året* så er det klart at erfaringen med å mislykkes som gründer ikke er noen sjeldenhet i næringslivet. Skal elevene bli robuste og selvstendige trenger de derfor å vite at det å prøve, gå på trynet og så prøve igjen er en viktig og helt naturlig del av arbeidslivet! Dessuten, det er mye læring knyttet til de praktiske aspektene rundt det å avvikle en elevbedrift, og de har lært noe om seg selv og samfunnet i prosessen.

Men de har jo drømmer, håp og ambisjoner når de setter i gang med prosjektene sine. Og selvfølgelig skal de støttes og oppmuntres på veien mot sine mål. Men selv om det ikke blir svømmebasseng i skolegården eller klassetur til Amazonasjungelen så har ikke elevene mislykkes. Kanskje sitter de igjen med penger til en t-banebillett til Nordmarka og tre gamle telt på deling - det er vel et glimrende utgangspunkt for å reflektere over veien til målet! Kanskje kunne de gjort noe annerledes, kanskje kunne de prioritert pengeinntjening høyere, eller kanskje de var opptatte med andre ting som har gitt dem kunnskap, erfaring og minner som er vel så verdifulle som en god slump med kroner.

“Men with hands and no head, and men with head and no hands are equally out of place in the modern community.” 

(Maria Montessori, From Childhood to Adolescence, s.61)

*https://miniforetak.no/blogg/flere-bedrifter-borte-etter-fem-ar

____________________________

Nysgjerrig på et eksempel? EB Monlyse Hundelufting har sin egen hjemmeside som du finner her.

Du kan også lese mer om elevbedrift på Ungt Entreprenørskap sin hjemmeside: https://www.ue.no/

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener også at det er viktig å lære barn om økonomi, les mer her.